Spørsmål og svar om influensa

Foto: Elena Elisseeva ( Crestock )

Her finner du spørsmål og svar om influensa.

1 – Om influensasykdom og symptomer

Hva er influensa?

Svar: Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som skyldes influensavirus. To ulike typer influensa, A og B, forårsaker årlige utbrudd eller epidemier av varierende styrke hos mennesker. Viruset gir som oftest en infeksjon i store deler av luftveiene og rammer hele kroppen med høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet.

Hva er symptomene på influensa?

Svar: Typisk influensa kan starte plutselig. I løpet av noen timer går kan man gå fra å være frisk og rask, til å føle seg syk. Hovedsymptomene er feber, tørrhoste, muskelsmerter, hodepine, og slapphet. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn. Noen får sår hals og snørr, men de siste er oftere forkjølelse enn influensa. Ikke alle som blir smittet med influensa blir syke. Noen blir bare litt snufsete og noen får ikke symptomer i det hele tatt.

Hvor lang tid tar det fra jeg er smittet til jeg blir syk, og hvor lenge kan jeg smitte andre?

Svar: Tiden fra opptak av viruset i kroppen til sykdommen bryter ut er vanligvis to dager, men kan variere fra én til tre dager. Hvor lenge man er smittsom kan variere noe, men en smittet person kan antageligvis videreføre sykdommen allerede dagen før symptomene viser seg, og kan være smitteførende i tre til fem dager. En tommelfingerregel er at man er smitteførende så lenge man har feber.

Hvordan merker jeg forskjellen på svineinfluensa og annen influensa?

Svar: Svineinfluensa gir vanligvis samme symptomer som andre influensavirus og man kan ikke skille disse på symptomene.

Hvor lenge varer en typisk influensasykdom?

Svar: Influensa varer som oftest en ukes tid. I tillegg er det vanlig å være mer trøtt i noen uker. Hosten kan vedvare etter at den akutte sykdomsperioden er over. Hvis man etter å ha blitt feberfri får feber igjen, er det imidlertid grunn til å være på vakt. Det kan bety at man har fått en bakteriell infeksjon som komplikasjon til influensaen. Ved slik mistanke bør lege kontaktes.

Hva er symptomene på en vanlig forkjølelse?

Svar: Forkjølelse er en virusinfeksjon i slimhinnene i nese og hals. Snørr og rennende nese er typiske symptomer, mens feber og muskelverk ikke er vanlig.

Flere forveksler kraftig forkjølelse med influensa, men influensavirus gir vanligvis alvorligere sykdom enn forkjølelsesvirus. Siden begge sykdommer er vanligst i den kalde årstid kan det være vanskelig å fastslå diagnose kun basert på symptomer dersom disse er milde.

2 – Hvor farlig er influensa?

Er det farlig å få influensa?

Svar: For de fleste vil ikke influensa være noe særlig mer enn en svært ubehagelig sykdomsopplevelse, men for noen vil influensa kunne føre til mer alvorlige plager. De vanligste komplikasjonene som følger av en influensa er bronkitt og lungebetennelse. Disse plagene kan kreve behandling ved sykehus, og kan i verste fall være livstruende. Særlig har eldre personer, astmatikere og personer med svak helse en høyere risiko for alvorlige komplikasjoner i forbindelse med influensa. Influensainfeksjonen i seg selv har liten dødelighet. Det er i første rekke komplikasjonene til influensa som kan forårsake død. For eldre, svekkede personer kan imidlertid influensa fremskynde døden. Det er beregnet at det i Norge dør om lag 900 mennesker årlig som følge av influensa. Det hender at tidligere friske barn og unge voksne dør av influensa, men det er svært uvanlig.

Hvor stor er risikoen for alvorlig og livstruende influensasykdom?

Svar: Risikogruppene er mest sårbare for alvorlig sykdom. Risikogruppene kan også få en forverring av sin grunnsykdom som følge av influensainfeksjon. Det er sjelden at friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon.

Hvorfor har noen barn blitt alvorlig syke av årets influensa?

Svar: Barn blir oftere syke av influensa, fordi de har mindre immunitet. I år er A(H1N1)-viruset (svininfluensa-viruset) ett av de tre influensavirusene som er i omløp. A(H1N1)-viruset er relativt nytt. Derfor kan dette viruset gi sykdom hos barn og unge noe hyppigere enn de andre virustypene, og en sjelden gang kan livstruende sykdom forekomme .

Sjeldne tilfeller av livstruende sykdom kan også forekomme ved infeksjon med de to andre sirkulerende influensavirusene. Risikoen for alvorlig sykdom er likevel størst for personer med underliggende risikofaktorer.

Er det en ekstra farlig influensasykdom i år og derfor ekstra viktig med vaksine?

Svar: Influensasykdom og innleggelser av influensasyke er noe som skjer hvert år, også i de årene man ikke har svineinfluensavirus. Årets influensautbrudd er foreløpig ikke verre enn det vi har sett andre år. Medieoppmerksomheten i år kan kanskje skremme mange unødig, men samtidig er det bra at vi får oppmerksomhet rundt influensavaksinering av risikopasienter. Det er alt for få av disse som vaksinerer seg i Norge.

Hvem er det som dør av influensa?

Svar: Det er i hovedsak eldre som dør av influensasykdom. Mange eldre har jo også sykdommer som gjør dem ekstra sårbare, som lunge- eller hjertesykdom. Sykehjemsbeboere er nok en svært sårbar gruppe og bør vaksineres mot sesonginfluensa.

3 – Komplikasjoner og risikogrupper

Hvem har risiko for å få komplikasjoner som følge av influensa?

Svar: Både barn, unge og voksne med visse sykdommer og tilstander (for eksempel graviditet) har økt risiko for komplikasjoner og anbefales derfor influensavaksine. Det er utarbeidet en liste over risikogrupper.

Hvorfor er influensa farlig for folk i risikogruppene?

Svar: For mange kan influensasykdom gi en forverring av den kroniske sykdommen. Vi vet for eksempel at diabetes kan være vanskeligere å regulere ved febersykdommer. Astma- og kolspasienter kan få store problemer med pusten. Noen får forverring av sine hjerteproblemer som følge av influensainfeksjonen. For eldre som blir syke av influensa kan det også være tungt å komme seg tilbake igjen i den formen de opprinnelig var i, og blir kanskje mer pleietrengende enn tidligere. For eldre er også en bakteriell lungebetennelse en fryktet komplikasjon av influensasykdom.

Vurderer dere å utvide risikogruppene?

Svar: Vi har de samme risikogruppene som før. Dette inkluderer nesten en million nordmenn, og det er disse som vi nå ønsker skal vaksinere seg. I tillegg anbefaler vi helsepersonell å ta vaksinen, for å beskytte seg selv og sine pasienter mot smitte.

Jeg har lett astma og bruker daglig astmamedisin. Er jeg i en risikogruppe?

Svar: Ja, det er du. Personer med astma har større risiko enn andre for å få komplikasjoner av influensainfeksjon – ikke bare av svineinfluensa, men alle andre influensavirus også.

Hva kan jeg gjøre hvis jeg har økt risiko for å få komplikasjoner?

Svar: Den mest effektive måten å unngå influensa på er å vaksinere seg mot sykdommen. Personer som er utsatt for komplikasjoner i forbindelse med influensa anbefales derfor å ta influensavaksine. Også de som har fylt 65 år og som anser seg som spreke, kan ha stor helsegevinst ved å vaksinere seg.

4 – Graviditet og influensa

Og hvor «farlig» er det dersom man får influensa som gravid? Når bør man i så fall oppsøke lege?

Svar: Heldigvis får de fleste av oss sjelden influensa. For gravide er risikoen for komplikasjoner av influensasykdom størst mot slutten av svangerskapet. Nøyaktig hvorfor det er slik vet vi ikke, men det er nok en kombinasjon av at lungekapasiteten er dårligere i tillegg til noen endringer i immunforsvaret til mor. Hvis du blir influensasyk under svangerskapet, bør du gå til legen uansett, særlig hvis du er på slutten av svangerskapet.

Hvorfor anbefaler man at gravide bør vaksinere seg?

Svar: Risikoen for komplikasjoner av influensasykdom er noe større hos gravide enn andre friske, særlig mot slutten av svangerskapet. Hvis du tar vaksinen, vil også barnet ha beskyttelse i tiden etter fødselen.

Jeg er gravid i uke 28. Kan vaksinen være farlig for barnet mitt?

Svar: Det er ikke påvist noen bivirkninger for fosteret. Gravide bør ta vaksinen, fordi de mot slutten av svangerskapet har større risiko for å få komplikasjoner av influensainfeksjon.. Hvis du tar vaksinen, vil også barnet ha beskyttelse i tiden etter fødselen.

5 – Forebygging

Hvordan blir man smittet med influensa?

Svar: Influensaviruset er svært smittsomt og spres når vi hoster og nyser. Viruset kan sveve lenge i luften når det er festet til små partikler, og kan lett fanges opp når man puster. Det er derfor vanskelig å beskytte seg mot smitte. Viruspartiklene kan også feste seg til ulike overflater som for eksempel dørhåndtak. Kommer man i kontakt med disse og senere for eksempel spiser eller klør seg i øynene, kan man bli smittet på den måten. Det er derfor viktig med god håndhygiene og unngå å hoste og nyse på andre. Jo mer virus man utsettes for, jo større er risikoen for å bli smittet. Små barn skiller ofte ut mer virus, og er derfor en viktig smittekilde.

Er det noe jeg kan gjøre for å unngå å bli syk?

Svar: Ved en influensaepidemi er det vanskelig å unngå smitte. Man kan i noen grad redusere risikoen ved å unngå unødvendige folksomme steder. Den mest effektive måten å unngå influensa på er å vaksinere seg mot sykdommen. Det er viktig å holde hendene rene. Vask deg grundig og ofte med såpe og vann, spesielt når du har vært ute blant folk.

Hva kan jeg gjøre for å unngå å smitte andre?

Svar: Om man selv er smittet bør man forsøke å unngå å smitte andre. Reduser omgangen med andre, spesielt personer med risiko for å få komplikasjoner som følge av influensa. Vær hjemme fra jobb, skole eller barnehage. Når du har vært feberfri i 24 timer og for øvrig føler deg frisk, kan du gå tilbake til barnhage, skole eller arbeid.

Hosting og nysing er en effektiv måte å spre influensavirus på. Bruk derfor papirlommetørkle når du hoster/nyser, og vask hendene etterpå. Har du ikke papirlommetørkle, gjør det til vane å hoste/nyse i albuen. Da unngår du å få masse virus på hendene som lett spres til andre ved for eksempel håndhilsning eller via gjenstander (dørhåndtak mv). Brukte lommetørklær er en ”virusbombe”.

Hvor lang tid tar det fra jeg er smittet til jeg blir syk, og hvor lenge kan jeg smitte andre?

Svar: Tiden fra opptak av viruset i kroppen til sykdommen bryter ut er vanligvis to dager, men kan variere fra én til tre dager. Hvor lenge man er smittsom kan variere noe, men en smittet person kan antageligvis videreføre sykdommen allerede dagen før symptomene viser seg, og kan være smitteførende i tre til fem dager. En tommelfingerregel er at man er smitteførende så lenge man har feber.

6 – Behandling

Hva skal jeg gjøre hvis jeg får influensa?

Svar: Lytt til kroppen. Du bør hvile og drikke rikelig. For mange betyr det å holde sengen i noen dager. Lege bør oppsøkes dersom symptomene forverres eller vedvarer i mer enn én uke. Personer med annen kronisk eller langvarig sykdom kan ha behov for medisinsk behandling tidlig i sykdomsforløpet.

Er det noen medisiner jeg kan ta?

Svar: Ved influensa er det først og fremst aktuelt å behandle symptomene og ikke selve infeksjonen. Reseptfrie medikamenter som paracetamol eller ibuprofen virker både febernedsettende og smertestillende. Også acetylsalisylsyre kan brukes, men det bør ikke gis til barn under 12 år.

Behandling med antivirusmidlene zanamivir eller oseltamivir kan forkorte sykdomsforløpet med én til tre dager. Slik behandling virker bare hvis den starter senest to døgn etter at de første symptomene oppstår, og hvis man har influensasykdom som hovedsakelig skyldes type A-virus. Oseltamivir er også godkjent som forebyggende behandling av personer som er 13 år og eldre, og hvor det er påvist influensa i nærmiljøet.

Bruken av antivirusmidlene er særlig viktig for personer i risikogruppene og andre med alvorlig influensasykdom. Ved behandling er det viktig at man får korrekt dose og at hele kuren blir tatt. Det er viktig å huske på antivirusmidler ikke er vaksiner og derfor ikke gir noen beskyttelse etter at behandlingen er ferdig. De virker heller ikke mot influensalignende sykdommer som skyldes andre smittestoffer enn influensavirus.

7 – Influensasesongen 2012-2013

Når er det influensasesong i Norge?

Svar: Influensaen kommer oftest i vintermånedene, og på den nordlige halvkule er den gjerne på høyden i perioden mellom desember og mars. Influensalignende sykdommer forekommer også resten av året, men skyldes da oftest andre virus eller bakterier.

Hvordan er influensasesongen 2012-2013 i forhold til tidligere år?

Svar: Influensaaktiviteten hittil i år er ikke høyere enn tidligere sesonger. Hvor mange som blir syke varierer fra år til år, men helsevesenet opplever hvert år økt belastning på grunn av influensasykdom. Vi ser nå en kombinasjon av influensavirus A(H1N1) (svineinfluensaviruset) og A(H3N2) og influensa type B.

Kan det bli en pandemi også vinteren 2013?

Svar: Folkehelseinstituttet frykter ikke en pandemi. En pandemi oppstår når det dukker opp et helt nytt virus som ingen er immune mot. I Norge og ellers i verden er det nå mange som er immune mot svineinfluensaviruset, enten etter vaksinering eller på grunn av gjennomgått sykdom, så dette er ikke en pandemi. Svineinfluensaviruset har nå blitt et vanlig sesonginfluensavirus på linje med de andre influensavirusene, dette er noe som skjer etter hver pandemi.

8 – Om viruset

Hva betyr det at influensaviruset stadig endrer seg?

Svar: Influensaviruset er et av de mest ustabile virusene. Nye varianter oppstår hele tiden. Influensa A endrer seg hyppigere enn influensa B. Vanligvis er det små endringer på viruset overflate, noe som betyr at deler av befolkningen har noe beskyttelse etter tidligere gjennomgått influensa. De små endringene fra år til år betyr imidlertid at man stadig må lage nye vaksiner mot de stammene og variantene som er i omløp.

Noen ganger er endringene større, og det oppstår et virus som er vesentlig annerledes enn virus som tidligere har vært i omløp. Når dette skjer, mangler alle eller de fleste mennesker immunitet mot det nye viruset. Dette gir opphav til større epidemier og pandemier i befolkninger over hele verden. Eksempler på dette er spanskesyken (1918), Asiasyken (1957), Hong Kong-syken (1968/69) og svineinfluensaen (2009/2010).

Hvorfor har ulike influensavirus stedsnavn, for eksempel Hongkong eller Malaysia?

Svar: Influensavirusets får navn etter det stedet hvor det først blir påvist. Det fullstendige navnet inneholder også et nummer som tilkjennegir akkurat dette viruset, samt i hvilket år det ble påvist. Mange influensaepidemier har oppstått i Sørøst-Asia, og man antar at de har oppstått som følge av krysninger mellom influensavirus fra fugl eller dyr og influensavirus fra mennesker.

9 – Diagnose

Hvordan diagnostiseres influensa?

Svar: Hvis det tas prøve fra nese eller hals tidlig i sykdomsforløpet, kan influensavirus påvises, og virustypen fastsettes. Det kan også tas blodprøve for å påvise antistoffer i blod, men da må det tas en prøve tidlig i sykdomsforløpet og en ny prøve 10-14 dager senere slik at de to prøvene kan sammenlignes. Slik prøvetakning brukes ikke rutinemessig for å stille diagnosen hos den enkelte pasient. Vanligvis diagnostiseres influensa på grunnlag av typiske symptomer som plutselig innsettende feber, frysninger, hodepine, hoste og verkende kropp.

Hvordan vet legen om man har svineinfluensa eller om man har annen influensa?

Svar: Hvilket virus du har blitt syk av, vil du først kunne få svar på i ettertid. Influensavirus påvises vanligvis ved å ta en hals- eller neseprøve. Prøven sendes til et laboratorium, og svaret foreligger i løpet av noen dager. Man kan også ta blodprøve, men det er ikke så vanlig. Det spiller ingen rolle for eventuell behandling hvilket influensavirus man har.

 

Kilde : www.fhi.no

Bilde : Elena Elisseeva  ( Crestock )

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here